Minn lille blogg om interiør, håndarbeid og hverdagslige saker og ting

Minn lille blogg om interiør, håndarbeid og hverdagslige saker og ting

søndag 22. januar 2012

Verdens snilleste hund

Bartus
 
 
 
I dag var vi ute og jobbet litt rundt huset, Bartus, hunden vår var selvfølgelig med. Plutselig var han søkk vekke, mannen bante litt for han trodde umiddelbart at han hadde stukket av, sikkert løpetid igjen no. Du får ta deg en tur med bilen du, sa han til meg. Ok, jeg kastet meg i bilen i en gammel kjeledress og avgårde, stoppet på veien og spurte naboen om han hadde sett lodotten, men nei ikke spor etter hunden. Jeg var både på kaien og ute i byggefeltet, men hunden var borte.
 
Da jeg kom hjem igjen og hunden ikke var kommet, gikk jeg inn for å hente telefonen i tilfellet noen skulle ringe ang. denne frieren vår. Hvem andre enn lodotten kom da så glad opp trappen fra kjelleren. Han hadde  stått og dunket på terassedøren  nede. (han pleier å gjøre det når vi glemmer han ute) Han fikk da umiddelbart sympati fra 20 åringen som nettopp var stått opp, og lodotten gikk inn uten å gi mor og far beskjed.

Erfaringene våre med at han stikker er mange, den beste var når han hoppet på land på kaien etter en båttur, sprang opp til huset (trodde vi) men dengang ei, lodotten tok seg en friertur med redningsvest. Vi fikk da en telefon om hund observert i rundkjøringen på en av vestlandets mest traffikkerte fergeleier med redningsvest og halen rett opp. :-)
 
 



4 kommentarer:

  1. hei - morsom historie C",)
    Ozzy'en vår "tør" ikke stikke av...så jeg har kommet ned et par ganger til åpen ytterdør om morgenen (når "noen" ikke har husket å lukke og låse)og der ligger han da ...ved døren med hodet hengende utenfor. Kan ikke fri meg fra å tenke - hva tenker han på, han kunne jo vært over alle hauger og kost seg glugg ihjel.
    Fin blogg, og titter snart innom igjen.
    Ha en fin dag
    Bente

    SvarSlett
  2. Hei på deg!
    Takker for koselig kommentar. Det er vel sånn med hundeeiere, kanskje, at man bekymrer seg litt tid og utid.
    Tenk at Bartus hadde värt hjemme hele tiden = )

    Operasjonen gikk bra, og nå er hun vekselvis helt vill, og vekselvis sovende. Omtrent som vanlig for en åtte-ni måneder gammel hund, altså.
    Koselig blogg du har. Her kommer jeg til å titte inn flere ganger!
    Ingid

    SvarSlett
  3. Ååååå, så koselig at du er tilbake :o)
    No har eg kosa meg med historier om lodotten og smilt litt gjenkjennende til din manns kommentarer... stakkears disse handye mennene som har så fantasifulle koner :o)
    Så stemningsfullt med bålpanna.

    TAKK for titten og klem fra meg!

    SvarSlett
  4. Takk for hyggelig kommentar på bloggen min! Jeg satt på jobben da jeg plutselig ble klar over den flotte soloppgangen. Da var det bare fram med kameraet og knipse i vei, og med litt flaks kom jammen jetflyet også med på bildet :-)

    SvarSlett